Det begynte jeg å fundere over her om dagen. Jeg lurer på hva andre mener.
Du kan avgi svaret ditt på dette spørsmålet (anonymt) i skjemaet:
Jeg skal prøve å oppdatere denne siden jevnlig med svarene som kommer inn. Det er fritt frem å diskutere spørsmålet og svarene ved å svare på dette innlegget.
…Og dette nettstedet – It‘s teaching – er min idé til en sosial samarbeidsplattform for bedre undervisning og en lettere lærerhverdag, hvor lærere kan diskutere og dele ting som kan være andre til nytte. Les mer i Velkommen til It’s teaching!.
Svar
Forms lar skjemaeieren dele en side med svar, men den er bare en oppsummering med de tre nyeste svarene (
). En kan i det minste se hvor mange som har svart totalt og hvor lang tid de brukte i gjennomsnittet. (Hurra…) Den er her.
Her er svarene hittil:
Eleven skal lære. Læreren skal legge best mulig til rette for det og formidle til eleven hvordan han/hun kan lære det som er å lære, på best mulig måte.
Tror dette spørsmålet kunne oppta en hel doktorgrad. Kanskje lettere å snakke om muntlig. Men kort hva jeg tenker her og nå: Læreren tilrettelegger for at elevene lærer med å lage opplegg og lære vekk arbeidsmetoder, underviser faglig informasjon, informerer om hva som blir ansett som “riktig” eller bra innen et fagfelt. Lærerne støtter elevene mentalt i arbeidet deres med å øve seg opp/ lære dette. Elevene gjør sitt beste i å lære det faglige innholdet og arbeidsmetodene. De bruker mestringsstrategier for å få hverdagen til å fungere, disse varierer etter tidligere erfaringer. Flinke elevers mestringsstrategier går vel mest ut på å gjøre det de blir fortalt for å lære. Svakere elever bruker oftere unngåelsesstrategier som å gå på do, ikke begynne på oppgaver/ “glemme” læremidler, prate med sidemannen om andre ting osv. Jeg synes det er en del av elevens rolle/ansvar å fortelle om hvordan den ligger an, sånn at læreren kan tilpasse, men også lærerens rolle å etter beste evne “se” dette selv.
Læreren er Gud. Eleven er synder. Ikke i livet ellers, men i alle ting som har med undervisningsfaget å gjøre. Elevens eneste vei til frelse er å følge lærerens bud. Eleven som ikke vet hva han eller hun skal gjøre, må vende seg til Gud og søke veiledning. Samtidig er det Guds ansvar å lede eleven på riktig vei. Gud kan aldri svikte eleven. Da er eleven fortapt. Gud bærer aldri nag, men er nådig mot eleven som ber om tilgivelse. Det spiller ingen rolle hvor mye eleven har syndet eller har hvor sannsynlig det er at han eller hun kommer til å gjøre det i fremtiden. Så er det bare om å gjøre at læreren ikke er en falsk gud som ikke leder eleven på den gode og rette vei.
Eleven skal jobbe med faget. Læreren skal sørge for at eleven gjør dette på best mulig måte.