Erfaringrapport: OneNote 2016 i fremmedspråkundervisning

Jeg har nå brukt OneNote 2016 i flere måneder i tre klasser (i videregående skole) jeg gir fjernundervisning i i tysk. Jeg har først og fremst brukt programmet til å rette tekster de har skrevet, men også til å dele ut øvingsark og lignende. Her oppsummerer jeg erfaringene mine.

En notatblokk i OneNote består av én eller flere inndelinger. Disse kan man eventuelt organisere i forskjellige inndelingsgrupper. Hver inndeling inneholder sider. En side, som en kan utvide størrelsen på som en vil, kan en fylle ganske fritt med tekst, tegninger, tabeller, bilder osv. For å skrive noe trenger en bare å dobbeltklikke det stedet på siden en ønsker å begynne å skrive (nesten; se under).

For hver klasse har jeg opprettet en såkalt OneNote-klassenotatblokk, som «har et personlig arbeidsområde for hver enkelt elev»: For hver elev er det opprettet en inndelingsgruppe som kun læreren og denne eleven har tilgang til. Denne inndelingsgruppen kan igjen organiseres med flere inndelinger, f.eks. for innleveringer, prøver osv. I tillegg finnes det et felles «innholdsbibliotek» som alle kan se, men som kun læreren har skrivetilgang til, og et «samarbeidsområde for leksjoner og kreative aktiviteter» som alle har skrivetilgang til. Når alt virker som det skal, synkroniseres sidene fortløpende hos elev og lærer. Det noen gjør på en side, kan altså alle andre (som har lesetilgang til siden) se i sanntid.

OneNote med en klassenotatblokk.

Med et gratis «Tillegg for klassenotatblokk» kan jeg, som lærer, distribuere sider og inndelinger til alle elever. I tillegg finnes det muligheter for å samle alle sider med identisk tittel på tvers av personlige arbeidsområdet (og til og med notatblokker) slik at en f.eks. relativt enkelt kan navigere mellom elevbesvarelser en retter.

Jeg har brukt OneNote til følgende aktiviteter:

• Jeg har delt ut en oppgave (på en side) til alle elevene. Så har jeg bedt dem gjøre oppgaven (på samme side) i OneNote. Deretter har jeg rettet den. Jeg har brukt et tegnebrett (et rimelig Wacom Intuos Draw) til å skrive og tegne over det de har skrevet, slik som jeg ville ha gjort dersom jeg retter noe på papir for hånd. Deretter har jeg bedt elevene jobbe videre med siden, for eksempel å rette feil jeg har markert.

• Når de har hatt prøver på papir, har jeg fått dem skannet inn, lagt dem inn i OneNote, rettet dem på samme måte som beskrevet ovenfor og delt dem ut igjen ved å legge dem ut på de personlige arbeidsområdene. Der har elevene kunnet jobbe videre med dem.

• Jeg har skannet inn øvelser og delt dem ut til elevene. De har da skrevet over det jeg har skannet inn, og jeg har kunnet se hva de har skrevet.

• I mindre grad har jeg opprettet en side i innholdsbiblioteket og brukt den som tavle en time. Elevene har da hatt en kopi av det jeg skriver på tavlen.

• Jeg har også gjort noen forsøk på såkalt samskriving på samarbeidsområdet, altså der elevene på et eller annet vis samarbeider om en oppgave.

Jeg tror erfaringene mine med OneNote lar seg best oppsummere med en liste. Først styrkene:

• Programmet er stabilt. Funksjonene fungerer som oftest som de skal.

• At en bruker ett og samme program til å samle inn, rette og levere ut elevarbeid gjør dette mye enklere. Bruker en f.eks. Fronter, innebærer dette mye mer arbeid. Dessuten har en mye bedre oversikt over elevene tidligere har jobbet med.

• Bortsett fra problemer med angrefunksjonen (se under) fungerer det utmerket å bruke OneNote med digital penn. Utjevningen av det en skriver, er akkurat passelig: En bokstav blir ikke til en strek, og en strek blir ikke stygg linje av firkanter (sammenligne det med å tegne med vanlig mus).

• Det at alle sidene har en redigeringshistorie, gjør det mulig å gjenopprette tidligere versjoner. (Forutsatt at alt fungerer, noe som ikke alltid er tilfellet.)

Programmet har imidlertid ganske alvorlige svakheter. Jeg skiller mellom svakheter som har med brukergrensesnitt og funksjoner å gjøre (og er uavhengig av om en bruker klassenotatblokk), og svakheter som er spesielt påfallende når en bruker programmet i undervisningen slik jeg gjør.

Brukergrensesnittet, funksjoner

• Spesielt når en tegner, fungerer fungerer angrefunksjonen ofte ikke. Nå har en riktignok et viskelær som fungerer godt, men dessverre må en bevege den digitale pennen (eller musen) helt opp til toppen av vinduet for å velge viskelæret. Det ser ikke ut som om det er mulig å flytte tegneverktøyene nært der en faktisk tegner. (Og angrefunksjonen virker å være begrenset til ti steg.)

• Programmet er ikke godt tilpasset dem ønsker å bruke det effektivt. Tastatursnarveier er tungvinte eller ikke-eksisterende.

• Det er ikke mulig å åpne en side i et eksternt vindu, eller åpne samme notablokk i to vinduer. Dersom en deler sitt OneNote-vindu med elevene, kan en ikke åpne et annet som bare en selv kan se.

• Det er mulig å feste «undersider» til en side slik at sidene henger sammen. Men av en eller annen grunn følger undersidene ikke med når en kopierer siden de tilhører, heller ikke når de i oversikten over sidene er skjult bak siden de tilhører.

• Dersom et dokument (som en selv eller noen andre har skannet) er rotert 90/180/270 grader, er det ikke mulig å rotere det i OneNote. Dette er et problem fordi det heller ikke er så enkelt å finne andre program som kan gjøre dette.

• Når en skal skrive noe på en side eller flytte noe en har skrevet, kan teksten ikke være der en vil, men må være plassert langs rader og kolonner i et (usynlig) rutenett som er uavhengig av hva som ellers finnes på siden. Det gjør at det ofte er umulig å plassere en kommentar mellom to linjer i en tekst på et dokument på siden. (Med en digital penn kan en tegne hvor en vil, men ofte er det bedre å kunne skrive på tastaturet.)

Problemer med klassenotatblokk/ved bruk av OneNote i undervisning

• Det finnes flere andre versjoner av OneNote enn 2016, først og fremst OneNote 2013 og Online (en versjon som kjører i nettleseren). Dersom ikke alle som deler en notatblokk, bruker samme versjon, støter en raskt på problemer. Når alle har nye og oppdaterte datamaskiner, fungerer dette noen lunde. Men i klasser der elevene har hatt samme datamaskiner i ett eller to år allerede, skaper det store problemer.

  Stadig er det noen som ikke får logget inn på OneNote, må elever bruke OneNote-appen/OneNote Online (som har begrenset funksjonalitet), bruker elever OneNote 2013 uten å vite om det. (Når en har OneNote 2016, kan en ikke slette OneNote 2013, i hvert fall ikke på noen enkel måte. Som om ikke det var nok, er begge versjonene lett å forveksle og åpner Windows fortsatt OneNote-lenker i den gamle versjonen.) Nesten hver time jeg har latt elevene bruke OneNote aktivt, har en eller flere elever fått problemer med OneNote.

  Dette har heller ikke endret seg etter flere måneders bruk, og det er meget forstyrrende, både for lærer og elever.

  

  Onenote-2016.png395×625 19.4 KB
  Hvor ofte har jeg ikke måttet be elever søke etter «OneNote» i Start-menyen for å finne ut hvilken versjon de har! Her ser en forresten OneNote 2016, 2013 og OneNote-appen i uheldig sameksistens.

• I det hele tatt tar det en god stund før normalbrukeren klarer å bruke programmet på en god måte. I mine klasser har mye tid gått med til å hjelpe elever med alle mulige problemer relatert til OneNote.

• Stavekontrollen i OneNote er mye enklere (og dårligere) enn den i Word. Derfor må elevene stadig bruke Word når de skriver tekster.

• Synkroniseringen er ikke så rask som den burde være. Ofte kan det ta flere minutter før alle elever mottar nye sider (selv om internettforbindelsen er god). En kan velge å synkronisere en notatblokk «nå», men dette har ingen nevneverdig virking. Indikatoren på om notatblokken er synkronisert eller ikke, gir heller ingen verdifull informasjon. Dette fører ofte til at diverse funksjoner ikke virker som de skal, og brukeren kan ikke gjøre noe med det.

  Feilmelding på grunn av at synkroniseringsfunksjonen ikke virker.

• Med tanke på hva andre kan gjøre med en side, har læreren bare valget mellom å gi dem lese- eller lese- og skriverettigheter (alt etter hvilken inndeling siden legges i). Når noen har skriverettigheter, kan denne personen også slette siden. Nå finnes det riktignok en «Papirkurv for notatblokk», men da en elev ved et uhell slettet en side på samarbeidsområdet, fant hverken jeg eller eleven siden i papirkurven. Den var rett og slett borte. Alt en gir en eller flere elever skrivetilgang til, må en altså kunne unnvære. En klassenotatblokk ligger i skyen og en kan ikke uten videre ta en sikkerhetskopi av den på et bestemt tidspunkt.

• Det er ikke mulig å lenke internt mellom sider. En side kan heller ikke integreres i en annen slik at endringer av den integrerte siden, gjengis på den siden den er integrert i. Det er heller ikke mulig å integrere nettsider dynamisk på en side. Dermed må en redigere hver enkelt side manuelt. Dette er tungvint dersom en f.eks. har flere elevgrupper (med egne klassenotatblokker) og ønsker å oppdatere en oversikt som ligger i alle notatblokkene. En må da oppdatere oversikten i hver klassenotatblokk manuelt.

• Dersom en elev vil endre noe på en side som ligger i innholdsbiblioteket, må han eller hun kopiere den over til sitt eget område. Men da eksisterer denne kopien helt løsrevet fra originalen. Eleven blir ikke gjort oppmerksom på eventuelle endringer i originalen, og læreren har heller ingen mulighet til å oppdatere elevens kopi på noen måte.

• OneNote gir læreren ingen mulighet til å begrense skrive- og/eller lesetilgangen til en side til et bestemt tidsrom. Dermed er det ikke mulig å automatisere innleveringer med frister slik som en kan gjøre med Moodle, Fronter eller itslearning. Dette kan en visstnok gjøre med Microsoft Classroom, men da er en avhengig av at skoleeieren har tatt det i bruk (forutsatt at programvaren i det hele tatt er klar til bruk). (Siden OneNote ennå ikke har tilgang til klasselister, må en også legge til elevene til en klassenotatblokk manuelt, slik nettsiden for dette er laget faktisk en etter en; en kan ikke kopiere en liste med e-postadresser.)

• Det som skjer i OneNote, forblir i OneNote. Det er mulig å eksportere sider fra OneNote til f.eks. Word- eller PDF-format. Men ting går lett galt; innhold havner på feil sted eller mangler helt, også når innholdet er strukturert for å passe på et A4-ark.

• OneNote kaller elevene «studenter». De er elever.

---

Jeg tar forbehold om at jeg muligens ikke kjenner til noen finurlige triks siden jeg ikke er noen dreven Office-bruker. Men etter å ha brukt OneNote disse månedene sitter jeg igjen med et blandet inntrykk. Programmet i seg selv er jeg ikke imponert over. Det gjør det lett å distribuere og samle inne tekster i klassen. Ja, det kan knapt overvurderes hvor tidsbesparende denne funksjonen er når en sammenligner programmet med utdaterte løsninger som Fronter. Og det er denne funksjonen som gjør at jeg inntil videre kommer til å fortsette å bruke OneNote i undervisningen.

Men nesten alle funksjonene OneNote har (også den jeg nettopp nevnte), fungerer på en lite tilfredsstillende måte. Det er som de aldri lot lærere bruke programmet i stor stil, for så å lytte til tilbakemeldingene. Når jeg må anbefale elevene å skrive i Word (fordi stavekontrollen er bedre) og selv har begynt å rette tekstene i Word (fordi det å spore endringer og skrive anmerkninger i Word [som kunne vært utformet bedre]) ikke er mulig i samme grad i OneNote), gjør det ting tungvindt. Dessuten lurer mange elever på hva som er poenget med OneNote.

OneNote fungerer best dersom en bruker det som en personlig notatblokk. Og dersom læreren lager undervisningsopplegg i eller for OneNote, kan det være et godt hjelpemiddel. Men så snart læreren skal begynne å legge seg opp i det elevene jobber med, får programmet en funksjon det virker fremmed for. Er læreren en som meg, som faktisk er interessert i programvare og har en ganske god forståelse av hvordan ting fungerer, kan han eller hun i det minste nøkternt vurdere nytten av programmet og alternativene. Verre er dersom læreren føler seg like fortapt som mange av elevene når de begynner å bruke programmet.

Slik programmet er i dag, mener jeg at nytteverdien i undervisningssammenheng er meget begrenset, og at det bare kan brukes på en god måte til et fåtall av oppgavene det hevdes å mestre. Er seg brukerne ikke dette bevisst, men bruker det som den sveitserkniven det gir seg ut til å være, vil det ikke fungere bra. Elevene har nok med det de skal lære – de trenger ikke et nytt program de må lære seg –, og få lærere vil kunne bruke programmet på en god måte. For mange av OneNotes funksjoner ville enkle, intuitive og velfungerende programmer være overlegne, men ofte finnes disse rett og slett ikke. Dessverre.